Kartet er ikke terrenget
- eller menyen er ikke maten du får på tallerkenen din når du bestiller mat på restaurant -
I boken ”Whispering in the wind” (Bostic and Grinder 2001) forteller John Grinder om sitt første møtet med Richard Bandler og det begynnende samarbeidet med å utvikle NLP. Richard Bandler banker en vårkveld midt på 70-tallet på døra John Grinder, ærendet hans er en invitasjon om samarbeid. John var på dette tidspunktet professor i språkvitenskap og Richard student med blant annet data og psykologi på timeplanen. Møtet finner sted på University of California, Santa Cruz. At en student banker på hos en professor sånn utenfor forelesningstiden var ikke helt uvanlig da man på Universitetet hadde institusjonalisert et integrert bo- og lærefellesskap mellom studenter, fakultet og administrasjon. Richard forteller at han og en venn driver en gestalt terapigruppe i nærheten og vil gjerne at John skal komme og observere hvordan de arbeider. Metodene de bruker har de lært ved å studere Fritz Perls. Oppfinneren av gestaltterapi. De forteller at de begge er dyktige gestaltterapeuter, men at målsettingen deres går mer i retning av å kunne undervise andre i terapiformen. Her har de ikke lykkes i særlig grad og deres håp er å få John til å observere og beskrive hva det er de gjør slik at de kan trene andre i å bli gestaltterapeuter. Etter å ha observert arbeidet deres vurderer John arbeidet deres til å være av ypperste faglig karakter. Senere konstaterer han at arbeidet til Richard gir langt bedre resultater enn de resultatene som Perls selv fikk. Og dette oppnår de ved kun å imitere Perls teknikker.
Mandagskveldene går med til nøye observasjon av metodene Richard og hans venn Frank bruker i sine grupper, på tirsdager gjentar John det han har lært i en sin klientgruppe. Etter noen måneder med å etterape det han hadde lært på mandagskveldene produserer John de samme gode resultatene som de to andre.
Etter en stund opphører dette samarbeidet da John reiser til Øst-Afrika for å blant annet å studere swahili og Richard deltar på et månedslangt seminar for familieterapeuter i Canada. Dette seminaret er ledet av Virginia Satir en av verdens ledende systemiske familieterapeuter.
Strukturen i magi
Vel tilbake på Universitetet kommer Richard med et nytt forslag til John. Han mener å ha oppdaget et helt nytt sett av spennende språkmønstre brukt av Satir. Han ønsker igjen å bruke samme tilnærming som de brukte i forhold til å lære seg Perls gestaltterapi. Målsettingen er å lage en eksplisitt modell av arbeidet til Satir. Hans entusiasme smitter over på John og de starter øyeblikkelig med å lære seg Satirs metodologi. Allerede tidlig i forløpet blir det klart for dem at det er signifikante overlappinger av Perls og Satirs språkmønstre og intuitivt forstår de at de kan kode språkmønstret fra begge utøverne til en modell. De bestemmer seg for å skrive en felles bok, ” the Structure of Magic I”, hvor de presenterer språkmønstrene i en modell som de kaller Metamodellen. Forståelsen av Metamodellen er i mine øyne helt avgjørende for å forstå NLP.
Manuskriptet til boken ”the Stucture of Magic I” hadde lenge sirkulert rundt på universitetsområdet og et eksemplar hadde havnet hos den verdensberømte antropologen Gregory Batson som tilfeldigvis bodde på samme adresse som John og Richard! Batson hadde lenge vært opptatt av arbeidet til den omstridde dr. Milton Erickson som praktiserte medisinsk hypnose i byen Phoenix. Batson oppfordret de to til å komme i kontakt med Erickson slik at de kunne studere hans unike metode til å kommunikasjon med det ubevisste på.
Etter tre måneders betenkningstid bestemte John og Richard at de ville gjøre et forsøk på å komme i kontakt med Erickson. Det var ikke helt enkelt å få tilgang til mannen, men de hadde gjort hjemmeleksa si godt og bukte Ericksons egne hypnotiske teknikk for å få lov til å besøke han. Dette ble gjort over telefon og Ericksons avsluttende kommentar var: ”You boys come over here immediately!”. Dette var begynnelsen på det som de beskriver som en 10 måneders merkelig og vidunderlig opplevelse. Og resultatet av dette studiet av Milton Ericksons arbeid, var en annen språkmodell som de ganske enkelt kalte Milton Modellen.
Mens språkmønstrene i Metamodellen gjenskaper utelatt, grovt generalisert og forvridd informasjon er Milton Modellen dens rake motsetning og er full av tvetydigheter og doble meninger. Hensikten er å forvirre den kritiske analytiske delen av hjernen slik at vi kan få tilgang til de såkalte ubevisste deler og prosesser. Grovt sett kan vi si at Metamodellen får oss skjerpet og våken og Milton Modellen setter oss i transe.
Whispering in the Wind
Metoden de brukte i arbeidet med å imitere, kode og anvende de ferdighetene de observerte hos Perls, Satir og Milton Erickson kalles modellering i NLP. Modellering er selve
kjerneaktiviteten i NLP. John Grinder uttrykker i boken sin bekymring over at modellering ikke lenger er så sentral i NLP som han skulle ønske og at mye av det som tilbys av NLP er det som han kaller applikasjoner av modeller. Kanskje noe av årsaken til manglende modellering i NLP utdannelsene, er at det har vært svært lite skrevet om metoden modellering i de fagbøkene som foreligger før nettopp utgivelsen av ”Whispering in the Wind”.
Ved siden av disse to modellene er oppdagelsen av øyebevegelsene noe av det mest originale og annerledes i NLP sammenlignet med andre metoder. Oppdagelsen av at vi lagrer og henter informasjon visuelt, auditivt og kinestetisk (følelsesmessig) var temmelig revolusjonerende.
I dag er NLP spredd over hele verden. Og NLP tilbys i en rekke kombinasjoner. Vi kan få NLP og coaching, NLP og selvutvikling, NLP og selvcoaching, NLP og Tankefelt terapi, NLP og healing for å nevne noen få. Enkelte steder markedsføres NLP som en ny form for psykologi.
NLP er en metode og en modell som kan læres og brukes helt for seg selv. NLP er ikke en ny psykologi, analyseverktøy eller logikk. NLP er kunnskapen om hvordan du strukturerer erfaringene dine, hvordan du tenker, føler, handler og om hvordan du kan forbedre dette. Om hvordan du skaper dine egne individuelle indre sansebaserte kart av det vi kaller virkeligheten.
Enkelte teoretiske modeller vil forsøke å finne ut hvorfor et menneske er deprimert mens i NLP vil vi heller spørre: ”hvordan gjør du det?”. Hva er det du gjør inne i hodet ditt når du deprimerer deg? For at folk skal kunne forandre seg, så må deres indre kart forandres. Når vi spør om hvorfor en person er deprimert så oppholder vi oss i selve innholdet. Bare ved å bevege oss bort fra innhold og over i prosess kan vi forandre opplevelsen.
NLP har hentet sine ideer fra forskjellige informasjonssystemer, språkteori, kognitiv og adferdsteori systemisk familieterapi (Virginia Satir), Milton Ericksons hypnosearbeide, gestalt terapi, antropologi (Bateson) og fra systemisk terapi for å nevne noen få inspirasjonskilder.
Selve NLP modellen er tuftet på verdier hentet fra disse inspirasjonskildene. Disse kalles livsforutsettninger (presuppositions på engelsk) – det vil si en del utsagn om hvordan vi kan oppleve verden sett fra et NLP synspunkt.. Det er en slags trossystemer som mange kan si seg enig. For eksempel har vi en livsforutsetting som heter at: -et hvert individ har alle de ressurser som behøves for at de skal kunne forandre seg. Det igjen vil si at det er klienten som er den som vet, vi som er behandlere vet ingen ting om hva som rører seg i klienten. Men det er vår oppgave å hjelpe klienten til å få fram disse ressursene.
En av de mest sentrale livsforutsettningene heter ”Kartet er ikke terrenget” (Korzybski 1933)
I NLP lærer vi måter å forstå vår egen og andres virkelighetskart. Denne kunnskapen gjør oss i stand til å skape forandringer for oss selv og andre. Det å lære å gjenkjenne strukturen i andres kart, kan hjelpe oss i å oppleve verden gjennom deres øyne, ører og følelser. Dette skaper en opplevelse av å bli forstått, å bli respektert.
Hjernen kan være konservativ, det vil si at den løser oppgavene som den er satt til å løse på samme måte som den alltid har gjort og vi får det samme resultat som vi alltid har fått. Det er som om hjernen kjører det samme programmet om og om igjen og tankene som vi produserer er de samme som vi alltid har hatt. Når dette skjer blir hjernen din et hinder i stedet for en medhjelper. Imidlertid går det an å lære å bruke hjernen på en annen måte. Har du først lært å bruke hjernen annerledes kan du bruke dette i nesten alle situasjoner. Og det er lettere enn du kanskje tror. Hjernen er som en stor avansert datamaskin som hjelper deg til å få det som du vil, bare du bruker hjernens eget språk, nemlig NeuroLinguistisk Programmering (NLP).
Vi skaper våre indre sansebaserte kart
Det er umulig for den menneskelige hjerne å forholde seg til alle millioner av informasjonsbits som strømmer mot oss og nervesystemet vårt til en hver tid. Derfor har vi en fabelaktig funksjon som kalles utelatelser. Øynene våre kan bare oppfatte en snever del av lysspekteret og ørene oppfatter bare en liten del av lydbildet som finnes i omgivelsene. Gjennom sanseapparatet registrerer vi bare en liten del av synsinntrykkene, lydbildet og det vi opplever som følelser, lukt og smak. Denne seleksjonen av verden omkring oss fungerer som en beskyttelsesmekanisme. Seleksjonen blir bare problematisk når vi utelater viktig informasjon. Miller (1956) skriver i en avhandling at vår bevissthet kun kan forholde seg til 7+/-2 informasjonsbits i gangen.
Hvert eneste sekund skal hjernen forholde seg til en mengde ny informasjon. For å forenkle denne informasjonsstrømmen lager hjernen kategorier, organiserer og gjør abstraksjoner av det som kommer inn gjennom sansekanalene våre. Vi lager generaliseringer av informasjon som hjernen oppfatter har samme funksjon, struktur og natur. Dette sparer oss for mye tid og anstrengelser og vi behøver ikke å forholde oss til verden på ny hele tiden. Når vi vanemessig gjentar et visst mentalt mønster så forsvinner dette mønsteret ut av bevisstheten og går over i det vi kaller det ubevisste. Det som jeg kaller bevisst og ubevisst må her oppfattes som metaforer. Mye av det vi lærer gjennom livet går vi ikke og tenker på hele tiden. Dersom du har lært å kjøre bil sitter du ikke å tenker på dette hele tiden mens du kjører. Det skjer mekanisk.
Videre filtreres verden der ute gjennom våre verdi- og trossystemer. Etter filtreringsmekanismene dannes våre indre sansebaserte kart. Det er disse vi bruker når vi skal navigere ute i virkeligheten. På denne måten forholder vi oss ikke til virkeligheten direkte. Vi forholder oss indirekte gjennom hjernen og resten av nervesystemet. Dette indre kartet opplever vi ganske enkelt som tankene våre. Tanker påvirker vår fysiologi, hvordan vi har det og handler og hvordan vi snakker.
Ikke ett menneske har et kart som er ens. Selv om du og jeg er til stede på samme teaterstykke vil vi lage vår egen opplevelse av stykket. Hvordan dette indre kartet lages kan kjøre all verdens forskjell.
Hvilket operasjonssystem kjører din datamaskin etter?
Da jeg skulle kjøpe ny datamaskin spurte en venn av meg om den hadde Windows XP. Det fine med XP skulle i følge han være helt fantastisk, du slipper å tenke i det hele tatt, den gjør alt for deg var hans kommentar. Det hadde jeg ikke tenkt over, men det visste seg at det gjorde den. Når jeg sitter og skriver dukker det opp fra tid til annen et vindu som stiller meg spørsmål. Og jeg må svare. ”Nå er det en stund siden du kjørte backup, vil du kjøre det nå”? Jeg får faktisk spørsmål om ting jeg ikke har viet en tanke. Windows som de fleste verden over har på sin PC er et operasjonssystem som gjør en rekke funksjoner for deg. Det er bare å slå på maskinen og hamre løs på tangentene. Men det er ikke alltid dette operasjonssystemet gir meg den friheten jeg ønsker meg. Av og til vil jeg gjøre noe som går utenfor det den er programmert til og da steller den til problemer. Og alle vinduene som popper opp når jeg forsøker å gjøre noe nytt irriterer meg. ”Drittmaskin” kan jeg finne på å si og jeg har mest lyst til å hive den i veggen. Men den gjør jo bare jobben sin. Det er operativsystemet som sørger for dette.
Visste du at hjernen din fungerer som en stor datamaskin og at det operativsystemet som den kjører etter er laget av deg? Og at dette operativsystemet er laget for at beskytte deg og gjør det som du har sagt at det skal gjøre? At operativsystemet hjernen din kjører etter er av gammel dato kan vi ikke klandre hjernen for. Dypest sett vil vi oss selv ikke noe ondt. Kanskje det er på tide å oppgradere operativsystemet ditt?
Erfaringene og opplevelsene opp i gjennom livet lagres som indre sansebaserte kart. Bilder lagres som bilder, lyd som lydfiler, følelser som følelser, lukt og smak som nettopp lukt og smak. Mye av dette skjer ubevisst. Vi bruker dette kartet for å orientere oss i det vi kaller virkeligheten.
Funksjonen med å utelate og generalisere innkommende informasjon gjør at vi forvrenger en del av denne. Vi opplever terrenget gjennom sansefiltrene våre. Når dette programmet er vel installert, beveger tankesystemene våre seg til et høyere bevissthetsnivå. Dette nivået inneholder verdier, holdninger og trossystemer. Når vi ser et potensial i noe, så forvrenger vi. Når vi tillegger noe en mening, så forvrenger vi. Dette er verken godt eller dårlig. Det er bare en beskrivelse av hvordan hjernen og nervesystemet forholder seg til og organiserer informasjon. Denne organiseringen skaper personligheten vår dvs. hvordan vi tenker, føler, oppfatter, vurderer, tror og handler. Det indre kartet som skapes gjennom filtreringssystemene våre leder oss til bevisstheten som igjen definerer, identifiserer og stikker ut kursen for vår væremåte. Kartet er ”programmert” til å kontrollere hvordan vi oppfatter ting, våre handlinger, hvordan vi kommuniserer, våre ferdigheter og hvordan vi har det, vår sinnstilstand. Problemene oppstår først når vi utelater essensiell informasjon, når vi foretar for grove generaliseringer og forvrenger for mye.
All adferd som for eksempel hvordan vi lærer, husker, hva som motiverer oss, hvordan vi kommuniserer, foretar valg, gjør forandringer er et resultat av systematisk ordnede sansebaserte opplevelser. En hver opplevelse vi har, får en indre struktur. Det skapes en indre blåkopi av denne opplevelsen. Dette gjelder gode så vel som dårlige opplevelser. Denne læreprosessen som foregår i hjernen og nervesystemet vår kaller vi i NLP for strategier. Strategier er kun formelle beskrivelser av det som skjer nevrologisk for å skape en spesiell adferd enten den består av tanker, følelser, trossystemer, ferdigheter, verdier, erfaringer og kommunikasjon. I NLP mener vi at en hver adferd og opplevelse har en struktur og at nøkkelen til denne ligger i selve kodingen. Det er fullt mulig å pakke ut de delene strategien består av gjennom å starte en bevisst prosess med å finne ut komponentene i strategien. Har du en strategi som ikke lenger tjener deg, er det fullt mulig å designe og installere en ny og mer velfungerende modell.
